Stortingsvalget forklart
Din guide til Norges politiske system
Hvorfor bør du forstå Stortingsvalget?
Skal du bo, jobbe, eller studere i Norge? Kanskje snart bli norsk statsborger? Da er stortingsvalget den viktigste demokratiske prosessen du trenger å kjenne til. Valget bestemmer hvem som skal styre Norge, hvilke lover som vedtas, og hvordan samfunnet – og din hverdag – organiseres.
Å ta del i samfunnet handler om mer enn å lære språket. Det handler om medborgerskap. I denne guiden går vi gjennom alt du trenger å vite om valget, fra hvem som kan stemme til hva de største partiene kjemper for. Denne kunnskapen er nøkkelen til å forstå norsk debatt, nyheter og samfunnsstrukturer.
Stortinget: Her lages Norges lover
Stortinget er Norges nasjonalforsamling. Norge er delt inn i 19 valgdistrikter, og hvert distrikt sender et bestemt antall representanter til Stortinget. Til sammen velges 169 representanter, noe som sikrer at både store byer og små lokalsamfunn får innflytelse i nasjonalforsamlingen. Representantene vedtar lover, fastsetter statsbudsjettet og behandler saker som gjelder hele landet, fra skole og helse til klima og økonomi. På denne måten fungerer Stortinget som en arena der demokratiske prosesser utspiller seg, og der ulike meninger og interesser møtes.
Fun fact om plassering! I de fleste parlamenter sitter politikerne samlet etter parti (rødt til venstre, blått til høyre). I Stortinget er det annerledes: Stortingsrepresentantene sitter fylkesvis etter valgdistrikt og har faste plasser. Regjeringens medlemmer sitter på første rad, men kun statsministeren har fast plass. Dette understreker representantenes ansvar overfor regionene de representerer, uavhengig av partifarge.
Hvem har stemmerett, og når er valget?
Stortingsvalg arrangeres hvert fjerde år i september. Sist valgdag var mandag 8. september 2025. Stemmerett gjelder for norske statsborgere fra det året de fyller 18. Alle velgere må vise gyldig legitimasjon ved stemmegivning, og stemmene avgis i hemmelighet. Dette sikrer rettferdighet og at alle stemmer teller likt – en grunnleggende del av et demokratisk samfunn.
Hvorfor er det viktig å stemme?
Stemmegivning er en av de mest grunnleggende formene for deltakelse i et demokrati. Selv om én stemme kan virke ubetydelig, avgjøres valg ofte med små marginer, og hver stemme teller. Gjennom stemmegivning avgjøres hvem som styrer landet, hvilke lover som vedtas, og hvilke saker som prioriteres – fra utdanning og helse til miljø og arbeidsliv. Høy valgdeltakelse gir et tydelig signal til politikerne om hva befolkningen ønsker, mens lav deltakelse kan føre til beslutninger som ikke reflekterer flertallets interesser. Å stemme er derfor både en rettighet og en del av ansvaret som følger med medborgerskap.
Hvem styrer? Få oversikt over partiene
I Norge finnes det flere politiske partier som representerer ulike ideer og verdier.
Over ser du noen av de mest kjente, og her finner du eksempler på hva de typisk arbeider for:
- Arbeiderpartiet (Ap): Bedre skoler, gode sykehus og velferd for alle.
- Høyre (H): Privat næringsliv, lavere skatter og økonomisk vekst.
- Senterpartiet (Sp): Distriktene, landbruket og små lokalsamfunn.
- Fremskrittspartiet (FrP): Lavere skatter og mindre statlig styring.
- Venstre (V): Miljøtiltak, utdanning og småbedrifter.
- Sosialistisk Venstreparti (SV): Velferd, miljø og klima.
- Kristelig Folkeparti (KrF): Familie, helse og kristne verdier.
- Rødt (R): Redusere forskjeller og styrke rettigheter for arbeidstakere og vanlige folk.
Hvordan styres det? Fra parti til regjering
En regjering er den gruppen politikere som leder den daglige styringen av landet, og som sørger for å sette Stortingets vedtak ut i praksis. Regjeringen legger også frem forslag til budsjett, som er en plan for hvordan statens penger skal fordeles mellom ulike områder som helse, skole, samferdsel og forsvar.
Det er sjeldent at et enkeltparti får flertall av de 169 mandatene, noe som fører til at partier med lignende mål samler seg i politiske blokker. Den vinnende blokken (eller det største partiet) kan velge å danne en koalisjonsregjering (samarbeidsregjering)—hvor flere partier deler ministerposter—for å sikre seg et sterkere grunnlag i Stortinget. Det er også mulig for et enkeltparti å styre alene.
(For eksempel: regjeringen i stortingsperioden 2021–2025 startet som en koalisjon mellom Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp). Da Senterpartiet senere trakk seg, fortsatte Ap alene som en mindretallsregjering: en regjering som har færre enn 85 mandater (av 169) og derfor må søke støtte fra andre partier for å få vedtatt sine forslag.)
Er du nysgjerrig på hvordan valget gikk i 2025?
Valgresultatet 2025: Norsk politikk i bevegelse
Årets valg i september 2025 ble et spennende kappløp som viste at velgerne i Norge ønsker en tydelig retningsendring. Hvilket parti vant regjeringsmakten?
Valget ble vunnet av Arbeiderpartiet (Ap). Den største spenningen lå i oppgjøret om å bli landets nest største parti, der Fremskrittspartiet (FrP) sikret en sterk andreplass. Høyre (H), som historisk sett har vært et av de to store partiene, gjorde et av sine dårligste valg på 20 år.
Mye av dramatikken var knyttet til sperregrensen. Sperregrensen er en viktig grense på fire prosent av stemmene som gir partiene rett til utjevningsmandater—ekstra plasser på Stortinget som sikrer bedre representasjon for hele landet. Venstre havnet så vidt under grensen og mistet mange mandater, mens Miljøpartiet De Grønne (MDG) akkurat kjempet seg over. FrPs fremgang kan sees i sammenheng med en bredere internasjonal bølge med økt støtte til høyrepopulistiske krefter.
Resultatet viser at norsk politikk er i bevegelse og at små endringer i stemmetall kan få store konsekvenser for hvilke saker som prioriteres i Norge de neste fire årene.
Norges demokratiske modell
Kunnskapen om Stortinget, Regjeringen og de politiske partiene er viktig for alle som er en del av det norske samfunnet – enten du har stemmerett, forbereder deg til samfunnskunnskapsprøven, eller bare ønsker å forstå hverdagen og det offentlige ordskiftet bedre.
Vil du lære enda mer? Bli med oss på språkkafé onsdag 15. oktober med tema Samfunnskunnskap! Her kan du diskutere disse emnene og få ytterligere veiledning i et sosialt og lærerikt miljø.
Skrevet av Emilie Nancy Eiken, resepsjonist og fagperson hos Alfaskolen.
Tags:
