Lag mat på norsk!
Matlaging kan være sosialt og gøy, og ofte kan man bli kjent med andre kulturer gjennom matlagingen. I denne lille teksten skal vi snakke litt om språket i oppskrifter, og noen av verbene som vi ofte bruker i matlaging, men som vi kanskje ikke møter så ofte i andre situasjoner.
Ingredienser og måleenheter
Når du finner frem en oppskrift, er som regel det første du finner ei liste over ingredienser, og hvor mye du trenger av hver ingrediens (måleenheter). Allerede her kan du synes det er vanskelig å forstå hva som menes. Hva betyr for eksempel «2 ts salt»? Jo, «ts» betyr teskje, og er for de fleste den minste skjeen vi bruker i hverdagen. Forkortelsene og måleenhetene som ikke er de samme som på andre språk, kan være fine å få en oversikt over, så her har vi laget en liten liste for deg:
Vis tekstversjon her:
Norsk navn | Forkortelse | Mengde | Engelsk forklaring |
|---|---|---|---|
| En spiseskje (eller ‘matskje’) | ss (eller ms) | 15 ml | tablespoon (tbsp) |
| En barneskje (or ‘dessertskje’) | bs | 10 ml | Dessertspoon (dsp) (eller “child’s spoon”) |
| En teskje | ts | 5 ml | Teaspoon (tsp) |
| Et kryddermål | krm | 1 ml | A spice spoon* |
| En desiliter | dl | 100 ml | 100 millilitres |
| Et hektogram (et hekto) | hg | 100 g | 100 grams |
| En klype salt | – | – | a pinch of salt |
| Et stykke | stk | – | a piece of |
Hva å gjøre og hvordan snakke om det (bøye verb)
Vi må også snakke litt om verb i oppskrifter, og også i andre instruksjoner bruker vi veldig ofte imperativ form. Husker du hvordan vi lager imperativ på norsk? Hovedregelen er at vi fjerner den siste «e»-en i infinitivsformen (det finnes noen unntak).
Eksempel: infinitivsformen «å hakke» (to chop/ to mince) blir «hakk» i imperativ:
Finhakk løken og hvitløken. (Finely chop the onion and the garlic.)
Hvis vi ikke har en «e» i slutten av infinitivsformen, får vi en imperativsform som er identisk med infinitivsformen: «å dra» (to pull) blir «dra» også i imperativ:
Dra skinnet av torsken. (Pull the skin off the cod.)
Hva betyr så disse verbene vi ofte bruker i matlagingen? Mange av dem har flere betydninger. Noen betydninger er spesifikke for matlaging, og verbene kan ha andre betydninger i andre kontekster. Her har vi en liste over noen vanlige verb vi bruker ofte, med engelske oversettelser:
Vis tekstversjon her:
| å smake (to taste) | å tilsette (to add) | å blande (to mix) | å koke (to boil) | å hakke (to chop/ mince) |
| å smelte (to melt) | å ha i (to add) | å røre (to stir) | å steke (to fry/bake) | å dele (to divide/cut/ split) |
| å helle (to pour) | å marinere (to marinate) | å vispe (to whisk) | å frityrsteke (to deep fry) | å skjære (to cut/slice) |
| å pensle (to brush) | å krydre (to season) | å elte (to knead) | å brune (to brown) | å skrelle (to peel) |
| å øke (to raise/ increase) | å drysse/strø (to sprinkle) | å sikte (to sift) | å trekke (to simmer) | å rive/raspe (to grate) |
| å senke (to lower) | å legge/sette (to lay/put) | å kjevle (to roll) | å bake (to bake) | å knekke (to crack) |
| å sile (to strain) | å fryse (to freeze) | å jevne (to thicken) | å dampe (to steam) | å tørke (to dry) |
| å skylle (to rinse) | å tine (to thaw) | å heve (to rise) | å riste (to shake/toast) | å lage (to make) |
Vi må også se litt på noen typiske kjøkkenredskaper som vi ofte bruker, og som det er nyttig å kunne navnet på:
Vis tekstversjon her:
| et lokk (lid) | en ildfast form (baking dish) | et/en/ei kjevle (rolling pin) |
| ei stekepanne (frying pan) | et skjærebrett (cutting board) | en visp (whisk) |
| en kjele (a saucepan) | aliminiumsfolie (aluminum foil) | en øse (ladle) |
| et dørslag (colander) | en rull plastfolie (plastic wrap) | en ostehøvel (cheese slicer) |
| en bolle (bowl) | en kniv (knife) | en skreller (peeler) |
| ei sikt (sifter) | en stekespade (spatula) | et rivjern (grater) |
Er du klar til å følge en oppskrift på norsk nå? Her kan du først se på en oppskrift på pizza_
Italiensk pizza med kylling og mozzarella – MatPrat
Hvis du følte at dette gikk bra og du fortsatt ikke er mett, kan du prøve deg på Norges nasjonalrett — fårikål! Den består av sauekjøtt, hodekål, poteter, salt og pepper. Eventuelt litt mel, hvis du ønsker en tykkere saus. Et får er det samme som en sau, så rettens navn er egentlig veldig selvforklarende. 😊 Retten har veldig få ingredienser, men det er en veldig populær og varmende rett i høstmånedene oktober og november:
Fårikål | Oppskrift og video – MatPrat
Hvis du nå har laget fårikål, og du faktisk likte det, kan du føle deg litt mer norsk. Kanskje. Men det er viktig å huske på at i dagens Norge er det veldig mange trender og impulser som kommer utenfra. Fra andre land og kulturer. I dag er det mange som har ulike preferanser eller behov, for eksempel lavkarbo eller vegetarisk, vegansk eller pescetariansk, glutenfritt eller laktosefritt. Dette påvirker oppskriftene, og kan føre til at vi lager nye varianter av allerede eksisterende retter. Det som er mest populært kan endre seg over natten. I dag er det kanskje poke eller ramennudler, taco eller tapas. I morgen er det kanskje noe helt annet.
Det er det som er så gøy med mat, at vi hele tiden kan endre på den og finne på nye varianter, ingredienser eller metoder for hvordan vi lager dem. På Alfaskolens kurs [GH1] har vi matlaging som tema allerede på A1-nivå, hvor du får i hjemmelekse å skrive en oppskrift på norsk, og du allerede bruker imperativ og ulike måleenheter.
kokkeleringen
det å drive med matlagingSkrevet av Gunnstein Husa / Lærer hos Alfaskolen
Tags:
